Soundtrack: Ingebjørg Brattland: Stjernene

Veien tar slutt ved Sognsvann. Herfra må hun gå til fots. Hun smeller høyrefot på bremsen, og skrur av tenningen. Tusen tanker fyker rundt i hodet hennes og vever et teppe av utydelig abstraksjon. Hun forlater bilen uten å engang lukke døren. «De får bare ta den.»

De første stegene mot skogsveien er tunge. Som om kroppen egentlig vil løpe andre veien, bort fra det vonde som venter, langt der fremme et sted.

Hun hører hælene klaske mot den våte asfalten, før lyden dempes av jord og grus, i det hun har forlatt parkeringsplassen og er på vei inn i skogholtet.

En hæl kjører seg fast i sølen, vrir foten hennes 45 grader og før hun rekker ta seg imot ligger hun på bakken, med fjeset mot den kalde, våte jorden. Hun blir liggende, klarer ikke bevege seg. Bare puster. Puster. Puster. Louboutin viser seg å være jævla ubrukelig nord for Sinsen-krysset.