Akasia Sol had always known she was no one’s favorite. Even as a child she’d felt it. She could see it in their faces, in the utter lack of joy in their eyes when they looked at her.
But she’d never imagined herself the scapegoat for the end of the freaking world; the villain in her own story, the mastermind behind the single greatest fuck-up of all time.
Still, there she was, in a pitch dark tunnel 900 km below ground, soaking wet, blood running, with a machine gun casually thrown over her shoulder, watching in disbelief as she realized that the prophecy was true; she was indeed the catalyst to start the End of days.

Behold

my inner Demons. 

Dancing

In the lingering Shadow

of your Absence 

Soundtrack: Ingebjørg Brattland: Stjernene

Veien tar slutt ved Sognsvann. Herfra må hun gå til fots. Hun smeller høyrefot på bremsen, og skrur av tenningen. Tusen tanker fyker rundt i hodet hennes og vever et teppe av utydelig abstraksjon. Hun forlater bilen uten å engang lukke døren. «De får bare ta den.»

De første stegene mot skogsveien er tunge. Som om kroppen egentlig vil løpe andre veien, bort fra det vonde som venter, langt der fremme et sted.

Hun hører hælene klaske mot den våte asfalten, før lyden dempes av jord og grus, i det hun har forlatt parkeringsplassen og er på vei inn i skogholtet.

En hæl kjører seg fast i sølen, vrir foten hennes 45 grader og før hun rekker ta seg imot ligger hun på bakken, med fjeset mot den kalde, våte jorden. Hun blir liggende, klarer ikke bevege seg. Bare puster. Puster. Puster. Louboutin viser seg å være jævla ubrukelig nord for Sinsen-krysset.